I denne videoen skal vi se på kortisol. Og kortisol i én setning, det er kroppens viktigste langtidsstresshormon. Og akkurat som sympatikus er viktig ved korttidsstress, fight or flight, så er lengre tid enn fight or flight.
Det er det kortisol som håndterer. Det kan være timer til dager til . .
. ja, mye lenger. Er vi i en stressa situasjon, psykisk eller fysisk, så er kortisol aktivt.
Og hva er det kortisol gjør som gjør oss i stand til å håndtere stressituasjoner over lengre tid? Jo, det første er veldig likt som sympatikus, egentlig. Det øker blodtrykket, sånn at organene får blodforsyning Så det er veldig greit, mer blod til kroppen.
Og så, to . . .
Når vi er stressa, så trenger vi høy tilgjengelighet av energi. Da er det sånn at kortisol vil øke nivået av glukose i blod og fettsyrer i blod og . .
. gjør dette tilgjengelig. Så da skjønner du at dette vil ha motsatt effekt av insulin Kortisol fikser mer glukose og fettsyrer ved å bryte ned proteiner og fett i kroppen, altså energilagrene i kroppen.
Sånn at vi har metabolittene, fettsyrer og aminosyrer tilgjengelig Og så vil aminosyrene bli gjort om til glukose. Så gjennom å bryte ned proteiner og fett så får vi mer tilgjengelighet av fettsyrer og glukose i blodet til å takle stress. Det er jo ålreit.
Ok, tredje effekt. Vi vil få mindre nydannelse av proteiner. Og dermed celler og vev i kroppen.
Og det er jo litt logisk på den måten at ja, ja, hvis vi trenger aminosyrene i kroppen og de proteinene som er der til . . .
å omdanne det til glukose for å takle stress. Så er det dumt å bruke det til å bygge opp nytt vev og proteiner gjennom DNA osv. Så på en måte kan du si at kroppen flytter bruken av aminosyrer i kroppen, fra det den normalt er, lage proteiner og vedlikeholde tap av celler i kroppen, og så over til et mer kortsiktig behov, nemlig det å holde kroppen i gang og energi.
Det er effekt tre. Effekt fire er at kortisol vil hemme immunforsvaret og dempe alle betennelser i kroppen. I første omgang høres det kanskje litt ulogisk ut.
Hvorfor skal det gjøre at vi takler stress over tid bedre? Men hvis du har fått deg en skade eller en liten infeksjon eller noe sånt . .
. Hvis da immunforsvaret og betennelsen slår inn skikkelig, så vil det hemme deg ganske vesentlig. Og dermed kanskje ta bort fokus fra å takle det stresset du er i.
Så her har du en, evolusjonær greie, kanskje, hvor kortisolet vil dempe alle betennelser og immunaktivering, sånn at vi fokuserer på den oppgaven vi egentlig skal gjøre. Og det er sikkert flere enn meg som har opplevd å være i en stressituasjon over litt tid lest eksamen eller noe sånt nå, og så . .
. Ja, så har vi løst situasjonen. Og *BAM*, så blir vi forkjøla fordi at nå forsvinner kortisoleffekten, og immunforsvaret går nok en gang til angrep på de virusene vi har i halsen.
Det er kortisols effekter i et nøtteskall. Hvordan reguleres kortisol? Jo, det er i og for seg veldig klassisk.
Kortisol er produsert i binyrebarken. Hvor det også er andre hormoner som lages. Og felles for de som lages i binyrebarken, er at de lages fra kolesterol og dermed er steroidhormoner.
Eller steroider, som man gjerne kaller det litt populistisk. Og så vil jo det virke på målorganene. Med intracellulære reseptorer, for det er jo det som er for fettløselige hormoner.
Og så må det ikke minst bindes til et transportprotein i blodet fordi det er fettløselig. Så det er nå greit. Motsatt, hva er det som regulerer dette?
Jo, også her så er det negativ tilbakekobling av kortisol. Via hjernen, som vanlig. Og så er det hormonet som stimulerer binyrebarken fra hjernen.
Det regulerende hormonet for kortisol. Det er det som heter ACTH. Så da har vi kortisols effekter i et nøtteskall.
Og i litt dypere detalj, gjennom fire punkter. Og så er dette viktig å kunne godt. For det er et hormon som bl.
a. blir aktivert ved sykdom, og som er viktig å kjenne til av den grunn. Og en annen grunn er at dette brukes veldig mye som legemidler på sykehus.
Nettopp fordi det har så fin effekt ved å slå ned betennelser og immunforsvaret. Mye brukt legemiddel, og ikke minst et utrolig viktig signalmolekyl i kroppen.