Denne videoen handler om de fire blodprøvene vi kan bruke for å evaluere omsetningen av glukose i kroppen. Alle disse vil være knyttet til evaluering av diabetes. Men jeg går ikke noe videre inn på det.
De to første er to sider av samme sak, på hver sin måte. Vi har en tidsutvikling her borte. ---> ^ Og så har vi blodglukose her.
En frisk, normal person spiser noe og får i seg glukose. Da stiger blodglukosen og går tilbake til normalt. Hvordan ser blodsukkerkonsentrasjonen i blodet ut mellom og etter et måltid hos en diabetespasient?
Jo, da ser vi at blodglukosenivået ligger mye høyere . . .
mellom måltidene hos diabetespasienter. Og det tar mye lengre tid å få fjernet den glukosen for det er jo insulin som bidrar til. Her vil kombinasjonen av lavt insulin og insulinresistens gjøre at vi får høyere hvilenivå av blodglukose.
Og mye høyere og lengre økning etter et måltid. Begge deler er en del av diabetes. Vi har to blodprøver for å evaluere det.
Viktig: Du må *ikke* ta en blodglukoseprøve. Det er lett å gjøre. Den verdien, er avhengig av hvor lenge siden du har spist.
Så en blodglukosemåling på et tilfeldig tidspunkt . . .
Ganske verdiløst i det store og hele. Det er to fine måter å evaluere dette på. Det første er å ta en fastende prøve.
Dvs. at det er en god stund siden folk har spist glukose. Sånn at vi er helt sikre på at vi er på hvilenivået.
Det gjør vi hos pasienter ved å be dem om å ikke spise etter midnatt, og så tar vi prøven på morgenen. Da får vi fastende blodglukose. Høyt nivå av det er typisk for diabetes.
Og motsatt, en litt annen egenskap. Vi drikker en viss mengde glukose. Hvor lang tid bruker vi på å fjerne det fra blod?
Eller enklere å måle: Hvor høyt er blodsukkeret to timer etterpå? Det som heter glukosetoleranse, altså hvor lett vi klarer å fjerne glukose fra blod, det er at vi måler glukosenivået i blod to timer etter inntak av en standardisert mengde glukose. I praksis tar vi den fastende av blodglukosen først.
Så ber vi folk drikke glukose, og måler to timer senere. Da får vi neste egenskap. Hvor godt klarer vi å fjerne glukose fra blod?
Det heter glukosetoleranse. Det er en måling av blodglukosen to timer etter inntak. Det er to prøver og sammenhengen der.
Det som viser seg å være den viktigste parameteren for utvikling av senskader ved diabetes, er ikke det fastende nivået eller høydenivået. Det er faktisk gjennomsnittsnivået over tid. Og hvordan kan vi måle gjennomsnittsglukosen over tid?
Jo, da kommer det en tredje blodprøve inn, HbA1c Som egentlig er glykosilert hemoglobin. Og det er en smått genial blodprøve. Hemoglobin som fyker rundt i blodet hele tiden, vil få bundet på seg glukose med en viss hastighet.
Jo høyere glukose, jo mer av Hb blir glykosylert. Så HbA1c er en enkel måte å tolke det på. Det er nemlig gjennomsnittsblodglukosen over en periode som tilsvarer hvor lenge hemoglobin er i blod.
2-3 måneder Så da er det gjennomsnittsblodsukkeret HbA1c Siste prøve. Det er ålreit å knytte disse parameterne opp mot insulinnivået i kroppen. Det er håpløst å måle insulin i blod.
Insulin går fort opp og ned. Vi har ikke noen god måte å måle det på. Men vi kan måle C-peptidet.
Avspaltningsproduktet som frigjøres samtidig med insulin. Dermed blir C-peptidet et mål på insulinfrigjøring. Det er de fire blodprøvene som brukes til å vurdere karbohydratomsetning i kroppen.
Tidligere har man diagnostisert diabetes basert på disse to, så bruker man denne (HbA1c) i stadig større grad nå. Har man sukkersyke, hvor godt klarer man å regulere det? Det reguleres med både kost og eventuelle legemidler.
Det kan man lese av, som HbA1c. Så ved en god respons diabetes type 2, da ser man fall i HbA1c. Og dårlig regulering av både type 1 og type 2.
Ja, da stiger HbA1c. Og da er det kanskje på tide å gjøre noe med det.
