I denne videoen skal vi se på den viktigste kjemien i stoffskiftehormonene. Og så skal vi ikke minst koble det mot det store lagringsmolekylet, tyroglobulin, som da ligger inne i kolloidet og i praksis består av nesten ferdige tyroideahormoner. Mer om det følger.
La oss begynne med selve stoffskiftehormonene eller tyroideahormonene, Som er de som fyker rundt i kroppen med blodbanen og regulerer stoffskiftet vårt. Hva er det disse hormonene består av? Her ser du navnene på dem.
De kaller vi i praksis T4 og T3. Og kanskje tre ting som er lurt å huske om T4 og T3. Det er del 1.
De består av aminosyren tyrosin. Som du da ser her. Her er det i praksis at hvert hormon består av to tyrosiner.
Litt greie huskeregler på TT, kanskje, men de heter T4 og T3. Men altså to tyrosiner. Og det som er da neste punkt, punkt to å huske, det er, at selv om dette er aminosyrer .
. . Så er de så fettløselige, disse to aminosyrene, sånn at T3 og T4 i praksis virker som fettløselige hormoner.
Så dette er litt unntaket fra regelen om at fettløselige hormoner er basert på steroider, og vannløselige hormoner er basert på peptider. For her er det to aminosyrer, tyrosin, som til sammen danner et fettløselig hormon. Som oppfører seg som det i kroppen, og det skal vi se på betydningen av senere.
Så det var ting to, og ting tre å huske. Det er: Hva er det tallet? Fire og tre?
Jo, det er antall jodmolekyler, eller atomer, som er koblet til de to tyrosinmolekylene. På T4 er det to joder til hver av tyrosinene. Mens på T3 er det bare den ene som har festet til seg jod.
Da fins det to ulike typer av T3. En som har to joder her og én der, som jeg har tegnet her. Det er den som er funksjonell aktiv.
Og så fins det da en motsatt en, som har jod ytterst, og som du sikkert kan lese mer om i de tykke bøkene. Men bottom line er at dette er den aktive formen, og den andre, den er en form som egentlig er et nedbrytingsprodukt og ikke har noen funksjonell rolle. Så ikke bruk for mye tid på det.
Det ville ikke jeg gjort, i hvert fall. Men tre ting å huske om kjemiene i disse. .
. . .
. de består av tyrosin, to faktisk, derav T-en. De er helt klart fettløslige.
Viktig, viktig. Og så er jo det her vi har jod, da. Tre og fire.
Og det er litt viktig, for uten jod, ingen funksjonell effekt. Og det er dette vi bruker jod til i kroppen i praksis. Så det skal vi se på betydningen av etter hvert.
OK. Det er T3 og T4, og de er ute i blodet. Hva da med dette store lagringsmolekylet tyroglobulin?
Jo, det er viktig, for det er det som kolloidet i all hovedsak består av. Og tyroglobulin er et *enormt* molekyl som vi ikke helt får persepsjonen av bare ved å se på dette. Men disse T3 og T4 er jo ganske små molekyler.
To stakkarslige aminosyrer. Disse her er mange, mange, i kjeder av aminosyrer (AA) oppover og nedover som danner enorme sånne kjeder. Vi har bare tegnet opp 1, 2, 3, 4 oppover her nå.
Men i virkeligheten så er det veldig mange. Så dette er store molekyler som er litt runde, derav ordet globulin. Men det som er viktig, er at de kan feste seg til .
. . Tyrosiner som også kan få på seg jod.
Så hvis vi tok ut tyroglobulin fra kolloidet, så ville det bestått av veldig mange aminosyrer opp og ned. Og så ville de festet til seg en del, enten bare én tyrosin . .
. Eller da to, sånn som her. Og da gjenkjenner du ganske fort at den som er hekta på her .
. . Det er jo en ganske klar T4 som egentlig bare venter på å bli kappet av og sendt ut i blodet.
Denne her er ferdig, liksom. Og da er det sånn at kanskje de . .
. La oss si for enkelhets skyld at det er 1000 sånne samlemolekyler, eller 1000 sånne aminosyrer i kjeden her nå. Og så er det .
. . 100-200 lagringsplasser på det, bare for å ta et tall.
Tallet er ikke viktig Her er det masse plasser til å lagre nesten ferdige tyroidea-hormoner. Så kan de bare kappes av når vi trenger det. Det er tyroglobulinet, et svært molekyl som kan feste seg til ulike varianter av disse.
Det var kjemien i tyroidea-hormonet.
