Pankreas, eller bukspyttkjertelen, er et spennende organ, som det er mye fin fysiologi i. Vi skal bruke litt tid på å studere pankreas her nå. Vi har tegnet en veldig enkel skisse av pankreas, med gangen som tømmer bukspyttet i tolvfingertarmen.
Det aller meste av vevet i pankreas produserer bukspytt, og er den eksokrine delen av pankreas som tømmer bukspytt ut på overflaten av tynntarmen. Det vi skal studere her, er den andre delen av pankreas, den endokrine, altså den hormonproduserende delen. Vi har zoomet inn på en liten prikk her.
Når vi zoomer inn, er det ikke rart vi blir glad i pankreas. Det som denne lille prikken er. .
. er øyer av celler, som er innimellom det eksokrine vevet som lager bukspytt. Disse øyene her, er bestemte hormonproduserende celler som ligger inne blant alt annet i bukspyttkjertelen, de heter langerhanske øyer og består av viktige hormonproduserende celler i pankreas.
Vi har en del forskjellige celletyper her. Vi har alfaceller, betaceller, gammaceller og F-celler. Og de lager hvert sitt hormon.
Så hva lager hva? Og alfaceller, de lager glukagon. Det motsatte til det som kommer fra beta-cellene, insulin.
Insulin har vi hørt om og vet at det senker blodglukosen. Det kommer fra beta-cellene, som er de som blir ødelagt når vi får diabetes type 1. α-cellene lager glukagon som har motsatt effekt av insulin.
altså å øke blodglukosen. I tillegg har vi gammacellene som lager somatostatin, som har inhiberende effekt på mage-tarm-systemet. Litt uklart hva rollen deres er.
Jeg kommer ikke til å si noe mer om det, enn at de er der. Enda mindre vet man om F-cellene som lager et peptid, som heter pankreatisk polypeptid. Man har ikke funnet biologiske funksjoner av det peptidet.
Det betyr ikke at det ikke fins, men man vet ikke per nå. Vi legger vekt på alfa-celler som lager glukagon, og de berømte beta-cellene som lager insulin. Og så skal vi se litt på de videre her nå.
