I denne videoen skal vi se kort på det helt overordnede når det gjelder regulering av metabolismen i kroppen. Og denne tegningen er jo veldig enkel, og vi skal nyansere den selvfølgelig veldig mye mer. Men vi skal se hvordan to veldig viktige hormoner i kroppen styrer all omsetning av energi i kroppen.
Sånn veldig enkelt sett. Og da er det jo sånn at når vi spiser, så får vi inn energigivende næringsstoffer, karbohydrater, fett og proteiner inn i blodet som det første. Og til enhver tid så bruker vi jo energi i kroppen.
Selv om vi sitter stille, så bruker vi energi. Til hjernen og til hjertet og til mange andre deler. Og så øker vi energiforbruket når vi løper en tur eller bruker mye av kroppen.
Men, "never the less" disse næringsstoffene kommer inn via kosten, går inn i blodet, og så forbrukes de i en viss takt. Og da er jo litt av "cluet" med å spise at vi får energi til å drive prosessene som vi trenger til enhver tid. Og når vi spiser, så får vi inn mye mer enn det vi trenger, så da er det selvfølgelig kritisk at vi lagrer det til senere bruk, altså mellom måltider.
Vi har ulike lagre i kroppen. Det kan være: lagring av karbohydrater i leveren, som glykogen. Lagring av fett i fettvev, som er i ulike deler av kroppen.
Og proteiner, ja. De lagres jo som proteiner, som selvfølgelig har mange andre funksjoner i kroppen. Men overordnet: næringsstoffer i maten, lagres eller brukes.
Forenklet. Da er spørsmålet . .
. Hva er det som stimulerer kroppen til å lagre næringsstoffer etter at vi har spist? Og det er et meget berømt hormon, nemlig insulin.
Og insulin . . .
Greit. Det vil jo da bli aktivert eller stige i nivå i kroppen når vi har høyt innhold av næringsstoffer i blodet etter et måltid. Og da vil det stimulere både lever og muskler og mange andre organer, og fett selvfølgelig, til å ta opp næringsstoffer fra blod og lagre det til senere.
Og det er insulinets virkning. Vi kjenner til at ved diabetes mangler vi insulin. Da blir det høyt blodsukker fordi vi ikke får lagret glukosen.
Det bare forblir i blodet, som et eksempel på virkningen av insulin. Og så motsatt. Ålreit, så begynner disse næringsstoffene å synke i blodet mellom måltidene fordi kroppen bruker næringsstoffer hele tiden, og det suges ut næringsstoffer av blod.
Og det blir mindre og mindre tilgjengelig, vi må begynne å frigjøre næringsstoffer fra lagrene våre. Og da er det det motsatte hormonet, nemlig glukagon Som gjør at vi får den motsatte effekten, nemlig å bryte ned lagrene og frigjøre disse næringsstoffene til blodet igjen. Sånn at vi da kan utnytte det i alle cellene i kroppen.
Så da har vi sett at: insulin og glukagon har motsatte effekter, og stimulerer da henholdsvis lagring av næringsstoffer og nedbrytning av næringslagrene i kroppen.
