Jeg starter med en liten film. Det var forresten en strålende innledning,- -Karianne, til det som jeg skal si. Jeg tror vi støtter skolen- -ved å være engasjerte foreldre selv,- -og ved å spille på lag med skolen.
Vi opplever en skole som har stor interesse for å hjelpe barnet vårt. Og det får vi til best ved å stille som et team. For de er engasjerte og de jobber hardt for å få det til,- -for det beste for ham og for oss, og for at han skal ha en god skolehverdag.
Så vi er jo i tett dialog hele tiden. Jeg tror det kanskje er der vi bidrar. Vi holder dem oppdatert på- -hva han interesserer seg for, hva han har gjort,- -for eksempel i ferier, i helger, på ettermiddager,- -som han vil fortelle om dagen etterpå.
Ved å legge det inn i Tobii-maskinen fra helga hans, f. eks. , eller ferier,- -med både litt bilde og setninger, sånn at han skal få lov til å fortelle,- -og så tar de det med på samlingsstunder og bygger videre på det utover skoledagen.
Jeg tror nok at det at vi har klart å skape en teamfølelse,- -gjør at vi jobber godt sammen, og kanskje hver for oss? Det dere nettopp hørte, var mammaen til denne eleven- -som jeg skal fortelle om i dag. Eller, jeg skal fortelle mest om skolen til eleven.
Han går i andre klasse og er ASK-språklig. Grunnen til at jeg vil fortelle om denne skolen og hva de har gjort,- -er at de på en helt spesielt god måte- -har lagt til rette for språkutviklingen til denne gutten,- -sånn at han får delta både i lek og læring ut ifra sine forutsetninger. Jeg skal snakke om hva skolen gjør både for å styrke- -hans språklige utvikling, ved å skape et godt språkmiljø,- -og så hvordan ASK på en helt utrolig flott måte- -blir en naturlig del av et inkluderende læringsmiljø- -på en helt vanlig skole og i en helt vanlig klasse.
Det å skape et godt ASK-språklig miljø- -bidrar til inkludering av et mangfold av elever. God inkluderende opplæring for ASK-språklige- -støtter også språkutviklingen deres. På denne skolen er ASK en naturlig og synlig del av hverdagen.
Det skal jeg vise litt senere. Jeg skal vise litt hva de har gjort sånn rent praktisk i forhold til ASK,- -men aller mest vil jeg snakke om hvordan de har organisert seg for å få dette til. Dere skal få høre fra ledelsen på skolen, PP-tjenesten, lærerne,- -en fagarbeider og denne mammaen som dere allerede har hørt.
Og så håper jeg at dette innlegget vil gi deg inspirasjon og tanker om- -hvordan du kan rigge samarbeid rundt ditt barn eller din ASK-språklige elev. Først vil jeg si litt om denne gutten. Han går i andre klasse nå, og jeg ble kjent med ham- -da han gikk siste året i barnehage.
Han har en kjent diagnose som tilsier at han får lite talespråk. Likevel så var det lite systematisk jobbing med ASK- -før mot slutten av barnehagen. I dag bruker han tegn-til-tale.
Han bruker grafiske symboler i talemaskin og på samtaleplansjer. Det som ligger mest naturlig for ham, er å bruke tegn-til-tale,- -men utfordringen hans er at han har så mange private tegn- -og så mange utydelige tegn, at du må kjenne ham ganske godt- -for å forstå hva han prøver å si. Og han har ikke så veldig mange tegn heller.
Sånn ca. 150, sier mammaen. Siste våren i barnehagen kartla jeg ham med C-BiLLT- -og fant at han hadde språkforståelse som tilsvarer et barn på mellom 3 og 3,5 år.
Det var med andre ord stort sprik mellom hva han forsto- -og hva han kunne uttrykke med de tegnene han hadde tilgjengelig på det tidspunktet. Kartleggingen ga et veldig godt utgangspunkt for å tenke tiltak. ASK-språklige tiltak, men også hvordan en måtte legge til rette på skolen.
Vi måtte satse på å utvikle og lære ham flere tegn,- -men òg ta i bruk mer grafisk materiale. Han følger klassens kompetansemål i de fleste fagene enda. Kompetansemålene i andre trinn er jo ganske sammenfallende med- -målene i rammeplan for barnehagen, og derfor så er det foreløpig- -ganske lett å tilpasse, men han får- -individuelt tilrettelagt undervisning i norsk og matte.
Han får mesteparten av undervisningen sin sammen med klassen,- -men han er av og til ute fordi han trenger pauser- -eller trenger å gjøre aktiviteter som ikke kan gjøres i klasserommet,- -eller at han da trenger å forberedes til noe som skal skje i klassen,- -for at han skal få bedre utbytte av det. Det kan jo skje i én-til-én-situasjoner,- -men det skjer ofte òg i en liten gruppe av medelever. Skolen er en barneskole med 311 elever fordelt på første til syvende trinn.
Det er en flerkulturell skole. Det fins 70 elever med et annet morsmål enn norsk,- -og de er cirka 60 tilsatte som er organisert i team. Og på nettsidene til skolen står det: "Vi på skolen arbeider hver dag for at alle elever ved skolen- -skal trives og høre til i fellesskapet.
Vi legger vekt på en variert skoledag der fysisk aktiv læring- -og tilpasset opplæring er sentrale satsingsområder. " Jeg tenker at denne skolen leverer på visjonen sin. Slik jeg ser det.
Og her er teamet rundt eleven. Dere skal få høre litt fra dem i dag. Det er mamma Maria, som dere har hørt.
En pappa som er representert gjennom det Maria sier. Det er kontaktlærerne May-Linn og Silje,- -som også har timene med individuelt tilrettelagt opplæring. Det er spes.
ped. -koordinator Irene, som representerer ledelsen. Det er fagarbeideren Anne Berit, og Maike som er fra PPT.
Jeg møtte denne fantastiske gjengen på en workshop for 1,5 år siden. "For en gjeng", tenker jeg. Før vi møttes, hadde de tatt ASK-E-læringen.
De kunne litt om ASK på forhånd, men ikke veldig mye. Men de hadde allerede begynt å tenke på hvordan de skulle få implementert- -bruken av ASK i klassen sin. De var nysgjerrige.
De var utrolig løsningsorienterte og kreative. Og selv om vi i Statped har vært inne i denne saken siden den tid,- -så har de i veldig stor grad vært selvdrivende. Og i den grad vi har vært inne og veiledet, har de hatt konkrete spørsmål- -de har ønsket å bli veiledet på.
Her er noen utsagn som representerer innstillingen som denne gruppen har. Mammaen sier: "Vi er flinke til å gi ham en skolehverdag- -som tilpasses hans behov. Vi er flinke sammen.
" Og kontaktlærer sier: "Uansett viktig å alltid tenke hva eleven kan få til. Og ikke begrense ham. " Og miljøarbeideren sier: "Jeg har hjerte for dette.
Jeg ser viktigheten av at barn har et språk. " Underveis når jeg snakker nå, kommer jeg til å ha Mitchells ti faktorer- -gående som en liten sånn sirkel oppå lysarkene. Fordi at denne skolen tenker helhet.
De ivaretar alle faktorene som Mitchell nevner. Visjon. Aksept.
Plassering. Ledelse. Tilpassede planer.
Tilpasset opplæring. Tilpasset vurdering. Støtte.
Ressurser. Og adgang. Jeg tenker at en av grunnene til at de har lykkes,- -er at de gjorde et veldig godt forarbeid i overgangen mellom barnehage og skole.
Her var ledelsen veldig sentral. Da skal vi høre hva spes. ped.
koordinatoren sier om det. Vi foretok et nøye utvalg av tilsatte. Vi hadde et godt samarbeid med barnehagen.
Vi sørget for gode overføringsmøter og nok tid til å forstå- -hva det ville innebære å jobbe med et barn som benytter ASK. Det hjalp oss på veien, og det hjalp oss i den planleggingsfasen- -før første skoledag, sånn at da oppstarten kom, var alt klart. Alt var klart.
Det er veldig fantastisk. I tillegg til det gode arbeidet som skolen la ned i forkant,- -ble hun, som da er fagarbeider, med fra barnehagen og over i skolen. Og det sier jo både foreldrene og skolen at var viktig for dem.
Samarbeid mellom lærere på trinn og fagarbeideren,- -er sentralt for å lykkes med å lage et ASK-språkmiljø- -og for å få til en inkluderende opplæring. Lærerne på trinnet har avsatt tid på trinnet, andreklassetrinnet, sammen. De har noe tid bare med klassen, og så har de selvsagt også tid til forberedelser.
De lager periodeplaner som er ferdige minst fire uker før. På trinnet. Så lager de undervisningsplanene for klassen.
Disse er ferdig én til to uker før. Og så lager de individuelle planer for enkeltelever som trenger det. Da er det mulig å få til sammenhengen- -mellom de ordinære planene og planene til enkeltelevene.
Det er også mulig at de individuelle planene- -får påvirke de ordinære planene. For det gjør de på denne skolen. Det er veldig tydelig, for opplæring i bruk av tegn-til-tale- -og grafiske symboler blir lagt inn i planene i det ordinære.
Opplæring av ASK-språklige elever er jo på en måte en slags dobbel oppgave,- -for du skal jo planlegge det som det skal undervises i, metodikken,- -og innholdet i selve undervisningen, og så skal du forberede- -og gjøre tilgjengelig det ordforrådet som eleven skal bruke- -for å være aktiv i undervisningen, opplæringen og i det sosiale. Fagarbeideren til denne eleven har fått flere timer med planleggingstid,- -sånn at hun kan avlaste lærerne med å lage ASK-materiellet. Nå skal vi høre spes.
ped. koordinatoren sine tanker rundt det. Fagarbeideren har fått tilstrekkelig avsatt tid- -til å kunne utarbeide det som er nødvendig av f.
eks. - -materiell med symbol og tegn, og sånne ting som dette barnet trenger. Det ser vi at har vært helt avgjørende for å lykkes i dette.
Det krever mye tid. Det krever mye planlegging. Man skal være oppdatert på hva klassen har som tema- -i de ulike fagene til de ulike tidene av året.
Hva som er forventet mtp. til læreplanmål. Og så skal dette tilpasses til dette barnet,- -som da bruker ASK som sin kommunikasjonsform.
Det krever mye tid, og det må man prioritere hvis man skal lykkes,- -og ikke minst for å få det til å bli en integrert og naturlig del- -av det som klassen holder på med. Vi har sett at periodeplanene blir lagt minst fire uker i forkant. Alle de tilsatte på trinnet, inkludert fagarbeider,- -har planene lett tilgjengelig digitalt,- -sånn at de kan gå inn og finne informasjonen hos hverandre- -og bruke det når de sitter i sin egentid og forbereder seg.
Ansvaret for de ulike arbeidsoppgavene er tydelig fordelt. Og det at planene ligger der så lang tid i forveien,- -gjør at fagarbeider har tid til å gå inn og lage det hun skal gjøre. Og foreldrene forteller at skolene alltid er i forkant.
De har alltid tilgjengelig materiell med tegn- -og grafiske symbol, sånn at når en går inn i nye planperioder- -eller temaperioder, så har de det klart. Eller hvis de skal være med på aktiviteter, så er det klart på forhånd. Ja.
De har fildelinger, ikke sant? Og de har lagt i mappe. "Månedens tegn" høres ut som det er ett tegn, men det er mange tegn.
Det blir lagt i mappe som kontaktlærerne skal oppdatere seg på. De skal lære tegnene som er utvalgt der. Fagarbeider finner alle planene som hun trenger for å lage materiellet.
Et annet smart trekk som skolen har gjort, er at denne fagarbeideren- -har kontor sammen med kontaktlærerne. Det gjør at det er veldig lett å få til samarbeid. Hun sitter i møte med lærerne i 1,5 til 2 timer hver uke.
Resten av tiden bruker hun på å forberede det materiellet de trenger. Rent praktisk så har skolen gitt henne forberedelsestid. Det er tre ettermiddager i uka at hun ikke er på SFO.
Pluss at hun ikke er der på morgenen. Hun har tid på morgenen- -til å snakke med kontaktlærerne, og tre dager i uka på ettermiddagstid. Og så er hun på SFO den onsdagen der undervisningen slutter tidlig.
Det er en lang dag. Pluss en ettermiddag til. Hun utvikler også materiell til bruk i SFO,- -for der er det ikke noen strukturert plantid- -for at de voksne på SFO skal få opplæring i bruk av ASK.
Hun forteller at de dagene hun er der, er kjempeviktige,- -for da modellerer hun for de andre voksne og for de andre barna på SFO. Og hun ser at det er mange av de andre elevene- -som også har stort utbytte av dette. Arbeidsfordelingen er veldig tydelig.
Noen ansvarsområder er de sammen om. De sitter sammen og planlegger innholdet i undervisningen- -og planlegger hvordan de skal tilrettelegge for eleven. De sitter sammen og tenker på hvilket ordforråd eleven må ha tilgjengelig.
De har felles ansvar for å lære tegn-til-tale- -og bruke de grafiske symbolene. De har også oppgaver når det gjelder foreldrene. Lærerne har selvsagt ansvar for å tilrettelegge undervisningen- -på en inkluderende måte som møter mangfoldet i klassen.
Som ikke bare handler om ham. I tillegg er det kontaktlæreren som gjennomfører- -den individuelt tilrettelagte opplæringen. Når de gjør det, da går fagarbeideren inn i andre oppgaver i klasserommet.
Hun er der, men hun støtter de andre elevene eller gjør andre ting- -som en voksen i klasserommet. Fagarbeideren har hovedansvaret for å støtte eleven- -i de faglige situasjonene og i det sosiale. Hun lager mesteparten av ASK-materialet.
Ikke alt. Lærerne har laget noe. Hun utfører andre oppgaver i klasserommet, som sagt.
Ukeplanene til eleven er nesten identisk med klassens ukeplan. Den største forskjellen ligger i det med lekse. Alle elevene har på sin ukeplan hvilke tegn de skal lære denne måneden.
Det følger med hjem hver eneste uke. Så skal jeg si litt, eller mammaen skal si litt,- -om dette med lekser og arbeidsoppgaver. For de er veldig tett knyttet opp mot det å utvikle kommunikasjon med ASK-former.
Vi opplever at skolen hjelper oss til å utvikle kommunikasjonen til barnet vårt- -via lekser de lager. Han får med seg månedens tegn. De legger inn på Tobii-maskinen hans.
Han har symbolkort for alle barna på trinnet,- -for lærerne og for månedens tema. Vi får lekser hjem der han skal bruke symboler. Til matematikk, for eksempel.
Det er en god hjelp. Vi har også fått hjem et par sånne plansjer der vi skal … Som skal hjelpe oss og han sammen til å klare å bli bedre til- -å finne fram på Tobii-maskinen. Temaet er for eksempel dyr.
Og så er det "finn disse dyrene". Og så skal han og vi gå inn,- -og så kan han søke seg inn, og så leter vi sammen. Og så krysser han av.
For eksempel: kreps og blekksprut. Det har vært en litt morsom måte å gjøre det på, synes jeg. Og at vi er i konstant dialog, eller daglig dialog,- -om de forskjellige tegnene han bruker.
"Hvilket symbol bør vi bruke her? " En annen måte de jobber med lekser på, er det å lese bøker- -og snakke om innholdet i bøker. De er opptatt av det å ha en variert skolehverdag- -og varierte undervisningsformer, og da skal vi høre litt- -hva kontaktlærer May-Linn sier om det.
For å gi størst læringsutbytte til mangfold i klassen- -organiserer vi undervisningen med mye variasjon. Vi har vanlig tavleundervisning. Vi har deltakende undervisning.
Vi jobber i små grupper. Stasjoner. Fysisk aktiv læring hvor vi er- -i idrettshallen og har ulike faglige stasjoner.
Vi har uteskole én dag i uken, hvor vi tar med oss undervisningen ut- -og jobber i mindre gruppe. Vi ser at ved å gjøre det, når vi frem til- -mange flere elever, fordi de får større variasjon. Vi lærer på ulik måte.
ASK er veldig synlig på skolen. Både gjennom plansjer med tegn- -og grafiske symboler som henger i klasserommet,- -og at talemaskiner er tilgjengelig hele tiden. Oppladet og tilgjengelig.
Ute har de plansjer. Det er foreløpig to store plansjer på uteområdet. De har planer om å utvide til mange flere plasser på lekeområdet.
De er opptatt av opplæring av jevnaldrende. Hver dag har elevene med seg hvert sitt knippe hjem. Det består av et bilde av dem selv,- -navnet deres i skriftlig form, navnet på tegn og månedens tegn.
Sånn at hver måned får dette knippet et nytt ark- -som de skal ta med seg hjem igjen. De bruker tegn-til-tale i den ordinære engelskundervisningen- -og sier at andre elever har kjempestort utbytte av det. De sender bilde hjem, innimellom, sånn at foreldre kan- -snakke om ting som har skjedd på skolen.
De har kompetanseheving av miljøpersonalet sitt. Én time i uka tar de ut alt miljøpersonell- -og samler dem til kompetanseheving- -mens lærerne har elevene som disse følger opp- -i klassen. I timene.
PP-tjenesten har i stor grad vært opptatt av- -det med å finne sammenhengen mellom det ordinære og det individuelle. Det bærer både veiledning og sakkyndig preg av. Hun har vært opptatt av å få inn i veiledning hvordan de skal jobbe med- -språk- og ordforrådsutvikling, hvordan de skal organisere undervisningen,- -hvordan de skal lære opp andre medelever,- -og at det ASK-materiellet som blir brukt til denne eleven,- -også blir nyttig for andre elever i klassen.
Og når jeg spør henne om hva som gjør at de får det så godt til, sier hun: "Grunnen til at dette teamet lykkes med inkluderende opplæring i denne klassen- -eller på dette trinnet, tror jeg er at de har høy kompetanse- -og et stort engasjement. Og at de får god støtte fra ledelsen. Ledelsen har vært flink til å sette sammen teamet.
Og så tenker jeg at det teamet er god på å søke- -og ta imot rettledning, for eksempel fra PPT og Statped. " Skal vi se hva som gjør at det ikke blar her … Sånn. Jeg skal avslutte med … Jeg spurte kontaktlærerne: "Hva er det som gjør at dere får det til?
" Og da svarer de følgende: Vi jobber sammen som et team, noe som er ganske avgjørende. Vi ser på hele trinnet i ett. Vi er engasjerte og nysgjerrige.
Har lyst til å lære sammen. Og vi er ikke redd for å prøve noe nytt, og prøve og feile litt. Jeg har jo aldri jobbet med ASK før jeg traff denne eleven,- -men jeg tenker at ingen har vondt av å prøve noe nytt- -og lære nye ting.
Så vi har mye god støtte i hverandre. Vi er nye på det, alle sammen. Den støtten i teamet har mye å si.
Og alle voksne spiller en like stor rolle,- -selv om noen voksne har større ansvar for eleven enn andre. Og det å bruke hverandres kompetanse. At vi har ulike ting å komme med.
At vi er flinke å spille på det. At vi har en ledelse som stiller krav til oss òg. -Og har forventninger til oss.
-Ja. På skolen har vi jobbet med inkluderende perspektiv- -som et fokusområde i fellestiden. Vi har jobbet med det som tema- -i fellesmøter, gruppearbeid og teamarbeid.
Jeg tenker at det spiller inn på at vi … Jobber sånn som vi gjør. Takk for meg.
