Denne videoen handler om hypofysen og hypothalamus som sammen er det overordnede kontrollsenteret for hormonregulering i kroppen. Da er det et poeng at hypothalamus, som vi ser øverst er en del av hjernen, på undersiden av hjernen, anatomisk sett. Der er det en god del nervecellegrupper, nukleuser, som har litt ulike funksjoner og mottar signaler fra store deler av hjernen, direkte og indirekte.
Det gjør at hjernen kan reagere på mange ulike stimuli og sette i gang en reaksjon ut ifra kroppens behov. Ved å frigjøre hormoner fra hypofysen, som er en hormonproduserende kjertel. Som består av to deler, forlappen og baklappen, og produserer noen regulerende hormoner, som igjen styrer andre kjertler.
De får kommandoer fra hypofysen og hypothalamus. Hypofysen vil også lage hormoner som virker rett på mange av cellene i kroppen. Jeg går ikke gjennom alle de her.
Men vi vil jo frigjøre ADH og prolaktin fra baklappen. Det er de to hormonene som kommer der. De virker rett på organene i kroppen.
ADH har med vannomsetningen i nyrene å gjøre, og prolaktin med melkeproduksjon. I forlappen er det en god del hormoner, seks stykker. Den vil lage TSH, som virker på skjoldbruskkjertelen som styrer stoffskiftet i kroppen indirekte gjennom å kontrollere hvor mye stoffskiftehormon vi har.
Du vet det er mye negative feedback-sløyfer i kroppen. Hvordan vet hypothalamus og hypofysen hvor mye hormoner de skal skille ut? Det er ofte negative feedback-sløyfer.
Hvor f. eks. tyroideahormoner, stoffskiftehormoner, virker tilbake igjen på hypofysen og hypothalamus.
Hvis nivåene er høye, kommanderer hypofysen og hypothalamus skjoldbruskkjertelen til å lage mindre hormoner, så vi holder et stabilt nivå. Samtidig vil det kunne være situasjoner som hjernen har reagert på, om det er . .
. overskudd eller mangel på energi eller om det er kulde . .
. eller hva nå vi driver med. .
. Hvor hjernen da kan integrere disse signalene og tune feedback-sløyfene opp og ned på overordnet nivå. Jeg går ikke gjennom det her.
Men det som er et vesentlig poeng, er at Hormonene som skilles ut fra baklappen, kontrolleres fra hypothalamus gjennom nerver. Her ser du en rød nervecelle, eller akson, som går ned og stimulerer disse cellene i baklappen direkte til å frigjøre ADH eller oksytocin. Det er et nervesignal, i baklappen.
Det er helt forskjellig fra hvordan forlappen funker. Der har vi et portåresystem hvor vi som ett av få steder i kroppen har dobbelt kapillærnettverk. Og det er fordi vi skal få små minihormoner, eller hormoner som virker ganske lokalt.
På den måten at det kommer blodkar inn til hypothalamus. Og så vil hypothalamus opp- eller nedregulere et hormon. Da sender hypothalamus egne små regulerende hormoner inn i kapillærene her oppe.
Så vil blodet samles i stadig større kar. Normalt ville det blitt til vener og gått tilbake til hjertet. Men akkurat her vil vi få et nytt kapillærnettverk.
Så nå vil blodet som har kommet herfra, gå inn i et nytt kapillærnettverk nede i forlappen til hypofysen. Da vil hormonene som er frigjort her, virke veldig lokalt der. en hormonmekanisme, som er litt spennende.
Da vil mange av de seks hormonene som lages her nede, kunne få stimuli som er stimulerende eller inhiberende, avhengig av hva hjernen ønsker. Jeg kommer ikke til å gå gjennom alle reguleringssløyfene. Hovedprinsippet er at det kan være både stimulerende og inhiberende hormoner som kommer ned hit.
Det er det overordnede for hvordan hypothalamus og hypofysen styrer kroppens hormonomsetning gjennom kontroll av veldig mange av de hormonproduserende kjertlene i kroppen, og samtidig at man skiller ut egne hormoner som virker rett på kroppen.
