Her skal vi ha en kort introduksjon til tyroideahormoner. Eller stoffskiftehormoner, som vi ofte kaller de i hverdagslivet. Stoffskiftehormoner lages i tyroideakjertelen, eller skjoldbruskkjertelen.
Som ligger på halsen og lett kan kjennes. Jeg tror jeg kjenner på min her og nå. Skjoldbruskkertelen skiller altså ut T3 og T4, som er fettløselige hormoner, og dermed fraktes i blod med egne transportproteiner.
Siden de er fettløstlige, passerer de rett inn i alle celler. Og så vil de aktivere intracellulære stoffskiftehormonreseptorer i de cellene som har disse reseptorene. Det er de fleste cellene i kroppen, så dermed skjønner vi at tyroideahormoner vil regulere veldig mye av kroppen på én gang og synkronisere aktiviteten i kroppen når de er aktive.
Da er spørsmålet . . .
Hva er det disse tyroideahormonene gjør? Det er det faktisk en del man ikke vet mekanismene til. Så det er på en måte .
. . Veldig mange ting de gjør molekylært inni cellene, og mange av de effektene kjenner vi ikke i detalj.
Men begynner man å se mer fysiologisk på det, og hva er de overordnede responsene, så kan vi gruppere de inn i tre grupper. Du finner flere store, tykke bøker enn de tre gruppene. Men du vil se at alle effekter kan grupperes inn i de overordnede kategoriene som jeg har satt opp her for å komme i gang med dette temaet.
Da er den første gruppen, som også er den viktigste, at tyroideahormoner stimulerer metabolismen i kroppen. Derav navnet - stoffskiftemetabolisme. Så vil de aktivere glykolyse, beta-oksidasjon, sitronsyresyklus, oksidativ fosforylering og mange flere ting som til sammen gjør at vi får en raskere omsetning av både næringsstoffer og andre stoffer i kroppen.
Og det har flere funksjoner. Kanskje den viktigste er at vi øker varmeproduksjonen. For det tyroideahormoner bl.
a. gjør, er at de kobler oksidativ fosfolering og det der litt ut. Sånn at en del av energien i næringsstoffene vil nå gå til å produsere varme.
Det tilsier at dette er en av de viktigste varmeregulerende mekanismene vi har i kroppen. Du kjenner sikkert til at hvis du beveger deg fra et kaldt klima til et varmt klima, så føles det veldig varmt å begynne med, og så blir du mer tilvendt etter hvert. Og omvendt.
Og dette skyldes da tyroidea Så ved å øke og senke metabolismen, så får vi økt og senket varmeproduksjonen i kroppen, og så tilpasser vi oss varme og kalde klima lett som bare det. Da er det verdt å nevne at når vi øker metabolismen, så trenger vi selvfølgelig mer oksygen til vevene. Så dette skjer jo direkte av tyroideahormoner Men for å få til det, så er vi avhengig av økt ventilasjon og økt arbeid i hjertet.
Så høyt stoffskiftenivå vil gi økt minuttvolum i hjertet, bl. a. Fordi vi må rett og slett forsyne kroppen med mer oksygen og mer blod når vi øker metabolismen.
Det er den viktigste effekten av stoffskiftehormoner. Den neste er egentlig en mye mindre gruppe. Og det er at når vi har høyt nivå av tyroidea hormoner, så vil det potensiere det sympatiske nervesystemet.
Og med det menes at aktivering av sympatikus . . .
Med høyt stoffskiftehormon til stede i kroppen . . .
Vil gi en sterkere effekt enn når vi har lite stoffskiftehormon i kroppen. Da skjønner du at også dette vil jo aktivere hjertet, bl. a.
Så hjertet vil jo da være mer aktivt når vi har høyt stoffskiftehormon. Som et eksempel av det. Men her får vi altså høyere aktivering av sympatikus I tillegg har jeg satt opp vekst i parentes.
Hvorfor det? Jo, det er utrolig viktig når vi er barn og skal modne nervesystemet og få lengdevekst av knokler osv. Så i vekstfasen hos barn er tyroidea helt essensielt for normal vekst og modning av kroppen.
Men derfor har jeg satt det i parentes, for det er mindre viktig hos voksne. Det var de tre hovedeffektene av tyroidea. Så var spørsmålet da hvordan vi regulerer tyroideanivåene i kroppen.
Det høres jo ganske viktig ut at dette er under kontroll. Og da er svaret at T3 og T4 det vil virke tilbake igjen på hypofysen og hypotalamus, negativ tilbakekobling. Når det er høyt stoffskifte hormon, får vi mindre frigjøring av det regulerende hormonet fra hjernen, som stimulerer tyroidea til å produsere mer hormon.
Det regulerende hormonet hjernen kontrollerer tyroidea med, heter TSH. Det kan vel knapt ha et mer logisk navn, for TSH er en forkortelse for tyroideastimulerende hormon. Så det er jo en veldig logisk greie.
Dette er et viktig hormonsystem å kunne godt. Det er vanlig både å ha for høyt og for lavt stoffskifte i befolkningen. Og samtidig så er det en veldig viktig regulering av hvordan kroppen funker til vanlig.